Jobber man lenge med kommunikasjon lærer man seg hva som virker og ikke virker. I reklamebransjen er det er et kreativt miljø, hvor det handler om å bryte regler. Man holder seg mer innenfor rammer når man jobber med statsministeren. Sindre Fossum Beyer har hatt foten innenfor begge dører i løpet av sin karriere, og delte sin innsikt med oss her på Markedshøyskolen.

 

Reklame som virker er kreativ, og befinner seg i et krysningspunkt mellom samfunn og reklame. Beyer tror at man vil lage bedre reklame dersom man har samfunnsforståelse. Sosiale medier har vært veldig viktig for å forstå omfanget av ting, og er viktige verktøy for innsikt når man jobber med PR og reklame.

 

«De siste 10 årene har det skjedd større endringer i folks liv med tanke på teknologi og hastighet enn det noen gang har før. Hvis noen mener noe i dag, tar det to sekunder å dele det med verden.» – Sindre Fossum Beyer

 

Sindre Fossum Beyer har jobbet hos TRY i åtte måneder. Før dette jobbet han med politikk, og var rådgiver for Jens Stoltenberg  i 6 år. Først på statsministerens kontor – deretter på Stortinget. Beyer er utdannet sivilmarkedsfører, og har jobbet med kommunikasjon i lang tid. TRY har blitt kåret av kundene sine til det beste reklamebyrået 12 år på rad. De har store kunder som DnB, Tine, Orkla, Statoil. Nå i senere år kobler de det som skjer på skjermen med det som skjer på gata i større grad. Selv mener jeg at de har mange kule reklamer i baklomma.

 

I 2003 var det ingenting som het Facebook eller sosiale medier, og da var det tilstedeværelse på tv-rabatter som var det viktigste under en valgkamp. Nå er noe av det viktigste som skjer på digitale plater. Er man på tv-rabatter nå – når man ikke så veldig mange under 60. Før visste de at internett kom til å bli viktig, men ikke viktigere enn de tradisjonelle kanalene som TV og radio.

 

photo-1414912925664-0c502cc25dde

 

Obamas valgkampanje

Under demokratenes valgkampseminar i Washington D.C. var alle kandidatene der og holdt taler. Alle disse fulgte kommunikasjonsmodeller. Beyer fortalte at problemet med kommunikasjonsmodeller er at de alltid er basert på det som har skjedd før – og veldig ofte handler det om å gjøre noe nytt. Det var det Obama gjorde. Det er mye lettere å mobilisere ved å ta i bruk ny teknologi. Obamas kampanje skapte nettsamfunn, og brakte inn donasjoner fra folket. Det var ikke disse donasjonene som stod for mesteparten av kampanjebudsjettet, men ved å investere et par dollar i den politiske kampanjen, følte de som donerte seg mer forpliktet til å være involvert. Kampanjen koblet også offline og online aktiviteter på en effektiv måte – slik at de mobiliserte hverandre. Beyer tror at alle politikere skjønner hva de skal gjøre i USA nå, når det kommer til sine kampanjer.

 

Karl Philip Lund skrev et innlegg om hva man kan lære av Obamas valgkampanje, og dette kan du lese en oppsummering av her.

 

Beyer fortalte at noe av det han har lært av Lund, og har brakt med seg videre, er at strategi ikke handler om å lage omfattende planer og tunge dokumenter – men å velge en retning og implementere som et helvete. De fleste organisasjoner bruker mye tid på å kverne ting i mølla, og bruker for lang tid på å få ting gjort.

 

Stoltenbergs valgkampanje

Sindre Fossum Beyer fikk hjelp av Karl Philip Lund som mente at de skulle ta i bruk e-postmarkedsføring, slik at de kunne kommunisere direkte med velgerne. Det var også viktig at de inkluderte en call to action.

Det man hadde av digital kommunikasjon i 2009 var e-post og SMS. Facebook var ikke en viktig faktor. Så kom Facebook, som spredde seg fort i Norge. Beyer diskuterte med statsministeren, og de tok sjansen på at han skulle på Facebook. Dette førte til stor hype. Når Twitter kom, prøvde de seg også frem der, og det ble store presseoppslag når kjente politikere havnet på Twitter. Jens Stoltenberg laget videoer, og publiserte dem på sosiale medier – med 800.000 som publikum – og tok videointervjuer med egne følgere på mobilen i stedet for intervjuer.

I dag er det helt vanlig at politikere er på Twitter, og journalister bruker Twitter som nyhetskilde. Det har skjedd enormt store endringer de siste årene, og mye tyder på at det vil gå enda raskere.

Det er viktig å gjøre noe nytt og anderledes, slik at folk blir åpne for kommunikasjon igjen. Et eksempel er når Jens Stoltenberg kjørte taxi for én dag. Videoen ble sett millioner av ganger verden over. Folket fikk sett statsministeren i en ny og anderledes situasjon, som de ikke var vant til å se ham. Dette skapte godt humør og engasjement.

Det er viktig å hindre spredning av store saker og korrigere. Dette er det ingen som er flinke til enda. Det er også viktig å følge med på samfunnet ellers.

 

SONY DSC

 

22 juli

Simen Fossum Beyer var en av de få som var på jobb. Det var en fin sommerdag, og han hadde sommervakt. Han vår en av de første på kontoret, og han skulle møte Jens senere. De skulle til Utøya dagen etter for å holde tale. Beyer dro til statsministerboligen, hvor de jobbet til litt over tre. Han ble ringt av en kollega, som sa at det hadde vært en eksplosjon – og det måtte være terrorangrep. De så på nyhetssendinger, og korrigerte mot andre departementer. De hadde kontakt med politiet og fikk oppdateringer. Eksplosjonen var ikke gass-relatert. Alt tydet på et terrorangrep.

Det var store spekulasjoner i media om det var Al Quaida som sto bak angrepet. Beyer la til at man aldri må konkludere med noe som er feil i en krisesituasjon. Man må ikke konkludere tidlig, og få tak i så mye informasjon som mulig.

Det var også viktig at Jens var til stede som landets leder. Det var ønsker om at han skulle gjøre opptredener rundt omkring, men det er umulig når man ikke vet noe. Stoltenberg sa at det var viktig å ta vare på hverandre, og at politiet tar seg av situasjonen. Så begynte det å skje noe på Utøya. Det ringte, og de hørte etter hvert hvor alvorlig det ble. Begge har hatt mange sommere på Utøya, og vet hvor de forskjellige stedene er, og hva de symboliserer. De visste ikke hva som hadde skjedd, og holdt et intervju som skulle dreie seg om regjeringskvartalet.

Jens sa at de koordinerer, og at folk må ta vare på hverandre, så var det noen som spurte: «Hva med Utøya? Kommer du til å holde tale?». Stoltenberg sa at politiet er på vei dit og finner ut om saken. Folk i nærheten av Utøya begynte å følge med, og ta båtene sine ut for å se hva som skjedde.

Det er viktig å si nok, men ikke for mye. Stoltenberg fikk hele tiden informasjon og måtte formulere hva han skulle si, samtidig som de hele tiden fikk meldinger om folk som ble skutt og drept. Blant disse var mange kjente. Det var en ekstrem situasjon, og det var forferdelig å møte foreldre som hadde mistet sine barn. En god nyhet for noen, var en dårlig nyhet for andre.

 

Hva lærer man av noe sånn?

  • Det er veldig viktig å ha klare verdier
  • Kontroll over det tekniske aspektet, med tanke på det å arrangere.
  • Man må klare å være ydmyk
  • Viktig å sove og snakke med andre
  • Ha psykologsamtaler
  • Mennesker er sårbare i sårbare situasjoner; håper at det aldri skjer igjen.

 

Hva gjør man på sosiale medier i en sånn situasjon?

Man så ikke så mye sånn for en del år tilbake, og noen mente at det ikke egnet seg helt, men de ønsket å være til stede i sosiale medier, og det ble raskt et sted for sorg og trøst. Det var veldig viktig å ha denne arenaen – og det ble en måte folk kunne delta på.

En god del av meldingene som kom fra Utøya, kom også på Twitter, og det gikk rykter. NRK hadde feilpublisering. Beyer visste om konspirasjoner rundt om Stoltenberg var skadet, og sendte en beskjed rundt om at statsministeren var uskadet. NRK publiserte ved en feil at han var skadet, og de ble raskt kontaktet av andre parter som ville vite hvordan situasjonen var. Det er viktig å forstå hva folk tenker om situasjonen, og forstå følelser og forståelsen av situasjonen.

 

photo-1421809313281-48f03fa45e9f

 

Gjennomføring

Jeg mener at Beyer er en racer på gjennomføring – og han mener at nøkkelen til å bli bedre til å gjennomføre er å være sta, og at ikke hver seier må være gull. Seks sølv kan være bedre enn ett gull. Man kan ikke nå 100% alltid, og man kan endre på ting over tid. Han tror at det er en generell instilling man kan ha til livet, og at det spesielt i større organisasjoner er viktig å tenke på hvordan man skal få med seg dem som ikke er der av samme grunn som deg: få folk til å ha aksjer i dine prosjekter. Man må også klare å forankre seg hos lederen, og få øverste leder til å bli opptatt av det man selv er opptatt av.

 

Stoltenberg var nysgjerrig på sosiale medier, så prøvde de det bare – så kunne strategien bli til etter hvert. Sindre Fossum Beyer tror du får mye gratis for å være first-mover, og tror at det ofte har verdi å være først ute med ting. Spesielt ting som ikke koster – Hvis ikke blir det noe annet.

 

Tips til studenter

Beyer har aldri planlagt hva han skal gjøre her i livet. Tipset hans er å følge det man er genuint opptatt av, og å gjøre det. Man må være engasjert og nysgjerrig. Er man opptatt av et tema, bør man tenke på hvordan man kan lære mye gjennom det. Jeg lærer blant annet mye gjennom å markedsføre Tailored Soap, og drive denne bloggen.

 

«Bruk brillene for det du er interessert i, og lær deg så mye som mulig gjennom det.» – Sindre Fossum Beyer

 

Har du noen tanker om noe av det Beyer snakket om? Del dem gjerne i kommentarfeltet under

Advertisements