Delingsøkonomi handler om å dele det man har når man ikke trenger det selv. Enten det er en sofa man legger tilgjengelig på couchsurfing, en bil som er parkert for helgen som man leier ut, eller dyre klær man bare har hengende, som man kan låne ut til de som skal pynte seg til en fin anledning.

 

Ny hverdag

Samfunnet akselererer, og teknologien kaster blår i øynene på alle industrier som ikke henger med. I følge The Economist var peer-to-peer, eller node-til node (vi er noder, altså folk) markedet alene verdt 26 milliarder dollar i 2013, og vi ser foreløpig ikke tegn til nedgang. Tvert i mot ser det ut til at vi er på vei mot vår nye hverdag, hvor vi bruker de vi deler planet med som ressurser, og låner og deler det vi trenger. Bra for miljøet? Jepp. Hva skal man med ting hvis man kan dele? Vil global oppvarming klare å finne et smutthull? Neppe. Følg med i neste episode av Brødrene Dal, og les videre i denne kronikken slik at verden kan reddes.

 

Delingsøkonomien vokser

Delingsøkonomien sørger for at de som har en ressurs de ønsker å utnytte, har muligheten til dette på flere og flere områder. Airbnb er nettside hvor du kan legge ut ditt bosted til utleie, eller leie andres bosted. ”De” har siden grunnleggelsen hatt over 25 millioner gjester. Det er det samme som at hele Norges befolkning måtte tatt i mot gjester gjennom Airbnb fem ganger hver. Dette er noe for hotellkjedene, som har mistet 25 millioner kunder, og kommer til å fortsette med det. Uber er et annet eksempel på lignende tjenester som banker opp taximarkedet. Gjennom Uber kan du tilkalle sjåfører via app, og betale med telefonen. Tjenester som disse dukker stadig opp og stjeler markedsandeler fra store, sterke giganter. Survival of the fittest, inn med det nye og ut med det gamle. Kroppen bytter stadig ut cellene sine, og vi får stadig bedre løsninger.

 

imrs-1.php

 

Nettverksgoder

Et guffent begrep, med positiv innstilling i denne sammenhengen er transaksjonskostnader. Det er ikke verre enn at disse kostnadene er de det koster oss å gå fra ingenting til kjøp. Altså tiden vi bruker på research. I stedet for å kikke på utallige hotellnettsteder for å finne et ledig hotellrom, kan du bare stikke nesa inn på Airbnb og finne det alternativet som passer deg best. Her er det mange som er samlet på ett sted (34.000 byer i 190 land), og du finner sannsynligvis flere alternativer desto vanligere det er å reise dit. I denne delingsøkonomien er det slik at vi skaper verdi for andre når vi tar tjenesten i bruk, og andre skaper verdi for oss ved å prøve den før oss. Dette kalles nettverksgoder. På Airbnb finner man anmeldelser, profiler og ratings på stort sett alle utleierannonser, slik at man er sikret å få dannet seg et så riktig bilde av helheten som mulig. Ved å skape nettverkseffekter (som nevnt) og senke transaksjonskostnadene (skape flyt) gjør tjenester som Airbnb seg mer attraktive enn de mer tradisjonelle konkurrentene, samtidig som de unngår å bli en gratis-tjeneste – slik som Finn.no har blitt.

 

Hvor vil dette ende?

Småjobber på Finn.no, og mikrojobb.no er eksempler på sider hvor man kan legge ut blant annet litt mer ”spesielle” jobber som hvem som helst som har tid og lyst kan melde seg til å ta hånd om for oss. Man trenger kanskje ikke store digitale plattformer for hvert eneste behov vi som individer har, da disse i prinsippet er umettelige. Airbnb, Uber, og så videre har nok av trafikk å ta hånd om, men ”barnehagetanter søker tannpirkerassistenter i nærheten av Holmenkollen” trenger nok ikke sin egen app. Derfor vil nok en god blanding av disse to eksistere side om side som store plattformer for tosidige markeder og markedsplasser for småjobber – sett at dette blir mer utbredt (og mindre creepy).

 

Sharing is caring

Deling – eller bytting – har vært en naturlig del av vårt samfunn i lang tid. Man låner bort stigen sin til naboene når de skal male, og man byttet pels mot klubber ved tidenes morgen. Ved innføringen av ny teknologi har vi simpelthen muligheten til å dele og låne mer – fra flere. Det er ikke sikkert naboen din har en stilig Tesla tilgjengelig når du skal imponere en date, eller en hard disk hvor du kan oppbevare alle filene dine trygt, men sannsynligheten er at dersom du trenger noe, er det noen andre som har det. Det dukker stadig opp tjenester som gjør andres ting tilgjengelige for oss, og våre ting tilgjengelige for dem.

 

lyft

 

Tillit

Dette høres vel og bra ut, men vil jeg ha den opptygde dressen med vin på fra den vilt fremmede mannen på den andre siden? Vil jeg sitte på med skrullingen med bilen full av bulker? Det hele handler om tillit. For at vi skal kunne stole på hverandre på tvers av plattformene må vi ha et grunnlag. Fyren på byen er ikke like skummel dersom dere har en felles venn, og leiligheten på airbnb er ikke like skitten hvis 153 andre besøkende sier den er skinnende ren. Ved å skape en arena for tilbakemeldinger kan tilbyderne som Uber, couchsurfing og Airbnb la oss skape tillit til hverandre. Verifiseringer av førerkort, vandelssjekk, positive tilbakemeldinger og så videre er med på å gi oss riktige inntrykk, og sier noe om hva vi kan forvente oss av den fremmede på andre siden av trikkestoppet som vifter med nøklene.

 

Forbrukere og tjenester

Tidligere kjøpte man det man trengte, fordi man hadde råd til det. Nå trenger man i prinsippet ikke å eie noen ting, for utenom maten man trykker i seg og penger. I mellom perioden fra hvor man kjøper biler til man tilkaller dem med smarttelefonen har vi hatt et inntokt av en annen ting. Nemlig tjenester. Det er ikke nødvendig å handle på matbutikken og planlegge ukens middager lenger. Vi har mange tilbydere som gjør dette bare her i Norge. Godt Levert, Adams Matkasse og Kolonihagen for å nevne noen. Har man avfall leier man kanskje ikke en varebil for å kvitte seg med alt på miljøstasjonen selv, man kan få iSEKK til å gjøre det for seg. Det finnes flere slike eksempler, og man kan se en utvikling hvor man går fra å dytte slike oppgaver på bedrifter, til å utlyse dem til individet.

 

Make more – spend less

Vi deler slik at vi kan få det vi vil ha, når vi vil ha det, og tjene penger på det vi har når vi ikke vil ha det. Tillit er en viktig del av peer-to-peer markedet, da vi ønsker vite hva vi kommer til når vi gjør forretninger med ukjente mennesker. Vi danner oss også et godt bilde av hva vi kan forvente oss gjennom produktene av nettverkseffekter, og vi sparer tid takket være senkede transaksjonskostnader. Du kan havne i kinkige situasjoner, men det kan alltid.

 

Hva mener du om delingsøkonomi? Hyl ut under her!

Advertisements