Rikdom innebærer ikke bare økonomisk kapital, men også sosial kapital; verdien av de man kjenner, altså nettverket ditt. Høres kanskje kynisk ut, men nettverksbygging kan være kynisk. Det avhenger av hvordan du bruker nettverket ditt, og ditt samspill med dem.

 

Vi jobber bedre sammen

Som mennesker har vi noen sterke sosiale bånd, og ofte flere svake bånd. Dersom man trenger en skulder går man kanskje helst til noen som står en nær, og om man søker jobb, eller ønsker å lære noe går man til de man har en svakere kobling til. Ved å bruke sosiale medier som Twitter, Facebook og LinkedIn synliggjør man de svake båndene sine, og kanskje enda viktigere – andres svake bånd. Da mener jeg ikke Andre sine bekjente, men Tina og Betina sine også.

Et nettverk består av noder, relasjoner eller lenker. Du er en node, jeg er en node, og hver node er omringet av et cluster av andre noder som er lenket sammen i større eller mindre grad. Nodene du er koblet til på for eksempel Facebook utgjør ditt nettverk, og vennene til vennene dine på Facebook utgjør deres nettverk. I mellom disse nettverkene dukker det kanskje opp noen felles venner. Grunnen til dette er at nettverket deres har broer bygget i mellom seg, og er smeltet sammen mellom enkelte personer. Man knytter bånd med sine sterke bånd, og man bygger broer for å utvide nettverket sitt.

 

Sydney_Harbour_Bridge_from_Circular_Quay

 

Gjennom sosiale medier synliggjøres med andre ord våre sterke og svake bånd, og vår sosiale kapital relatert til bridging og bonding. Dette fører til at sosiale medier bidrar til å skape nettverksorganisasjoner. Det vil si at vi kan dele arbeidsoppgaver og koordinere disse gjennom nettverk i stedet for hierarkier. Et aktuelt eksempel er Facebook at Work, som du kan lese mer om her, i tillegg til Podio, som du kan lese mer om her. Forutenom disse jobbspesifikke intranettene brukes blant annet Twitter-meldinger, Facebook-grupper og LinkedIn både i intern og ekstern sammenheng. Det blir stadig vanligere med outsourcing, periodeansettelser, og bruk av freelancere, og jobbannonsene er ikke lenger der jobbene ligger å slenger. Ved å ta i bruk sosiale medier finner man alle på ett sted, og det blir uproblematisk med «casual» kontakt, små meldinger og tjenester. Det er mer effektivt.

Ved å synliggjøre seg selv, og få muligheten til å bygge ut nettverket sitt ved å koble seg til nye nettverk gjennom sine svake bånd, vil man vokse frem, og få flere muligheter. Man kan også knytte bånd med sine svake bånd for å få sterkere bånd, og høyere sosial kapital. Burde sjefen være en del av ditt nettverk på Facebook?

 

Facebook-Logo

 

Bør man legge til sjefen sin på Facebook?

Ved å legge til sjefen på Facebook kan man bygge tillit og tilegne seg respekt ved å fremstå som ryddig og ordentlig. Man kan skape nærere relasjon og få en mer personlig tilknytning, som kan føre til at man fordeler med tanke på fremtidige forfremmelser og lignende. Men først burde man kanskje spørre seg selv: «Er jeg ryddig?» Vil man at sjefen skal se facerapen fra festen man var på, eller de flaue bildene man ble tagget i som fjortenåring? Man kan alltids rydde opp i Facebook-profilen sin, men det er ikke sikkert at man har lyst til å slette alle de gamle minnene som ligger på bunnen av News Feeden.

Kanskje du rett og slett synes at det er for privat? Man kan alltids endre på «Privacy-instillingene» slik at sjefen ikke ser bilder du er tagget i og lignende, som kan være en god løsning. Kanskje sjefen også har noen sider du ikke har sett før, som det hadde vært best å ikke se, eller kanskje forholdet mellom sjefen og deg styrkes på en måte som ikke er optimalt når man er på jobb. Favorisering og fordeler for deg, kan føre til sjalusi blant medarbeidere, og hvis du har dem også på Facebook, og de har tilgang til mer av profilen din enn det sjefen har, kan de forsøke å sverte deg ved å si at du var ute på fest i går, og at det var derfor du kom for sent, eller at du virker beruset.

På jobb er det ikke nødvendigvis slik at man blir kjent med sjefen som en person, men at det heller er en som leder og bestemmer, uten at man vet så mye mer enn det. Kanskje sjefen bare vil være sjef, for å kunne yte optimalt på jobb? Dersom man er venn med sjefen på Facebook, kan man finne ut at man har noen felles interesser, som kan føre til diskusjoner og samhandling, og at sjefen muligens ser noen sider av deg som ikke kommer frem eller blir tatt i bruk i din nåværende stilling. Alltid husk å ha en profesjonell holdning, og ikke dra det for langt. Ikke vis mer enn du vil, og bruk gjerne litt tid på å lage en gruppe med instillinger som gjenspeiler hvor mye av profilen din du ønsker å vise frem.

Spar bildene av deg med lampeskjerm på hodet og hula-skjørt til de som ikke betaler lønna di. Det er flere fordeler ved å legge til sjefen på Facebook, og dersom du er usikker på om du vil ta skrittet kan du sjekke om noen av dine medarbeidere har lagt til sjefen. Noe annet som er verdt å tenke på, er om LinkedIn er like personlig, og hvilke av fordelene man kan oppnå av de enkelte som samsvarer mest med egen interesse.

 

69485620_e772a028ac_o

 

Markedsførere og sosiale medier

Som markedsfører jobber man med å gi noe et ansikt utad, og å dytte dette ut i verden til det har truffet et ønsket antall relevante mennesker. Det finnes mange markedsførere, og mye å markedsføre, og det er derfor viktig at de som arbeider med dette har kompetanse i sosiale medier. De må ha kunnskap, ferdigheter og holdninger til hvordan de selv skal jobbe, hva som er den riktige måten å jobbe på, og hva som vil være fremtiden. Grunnen til dette er at det er så mange av dem, og det de gjør er med på å forme sosiale medier. Dette har konsekvenser for alle oss som brukere.

Markedsførere er avhengige av oppmerksomhet, og det de gjør får mer verdi hvis mange liker det. Når færre deler eget innhold på Facebook enn hva man har gjort tidligere, får markedsførere en unik mulighet til å være med å bidra til verdens beste personlige avis – altså News Feeden din. Denne muligheten krever både kunnskap, ferdigheter og ressurser for å kunne tilpasse innholdet som ender opp hos hver enkelt bruker. Det finnes databaser av alt vi noen gang har gjort på nettet som brukes for å tilpasse innhold til oss (hvem vet?), og dette er svært verdifull informasjon for de som markedsfører. Det er viktig å ha holdninger til hvordan denne informasjonen behandles, og hva man gjør med den – spesielt om de samler inn informasjon selv, og ikke bare kjøper den av tredjeparter.

 

meow kitten wallpaper

 

Et annet viktig aspekt er at vi i økende grad blir schizoide forbrukere, altså opptrer på en annen måte enn alder og kjønn skulle tilsi, som for eksempel rockepappaer og snowboardmammaer, og det blir derfor nødvendig å plukke opp disse mønstrene gjennom å segmentere etter holdninger og atferd. Informasjonen som sankes inn om oss er kanskje helt nødvendig for å kunne danne et riktig bilde av oss. Kanskje det bare skulle mangle at de hadde tilgang på denne informasjonen, slik at vi faktisk får den reklamen vi vil se, når vi uansett skal få den?

Ved å bruke sosiale medier får markedsførere en unik mulighet til toveiskommunikasjon med sine målgrupper og kunder. Dette fører til at de får feedback direkte, som er veldig verdifult, og ikke minst ressurssparende og effektivt. Aktørene tar kontroll over arenaen for diskusjonen av sine produkter, og kan skape en community, øke lojalitet, og forsøke å tette kundebøtta ved å være engasjerende, lyttende og flinke. Hvis ikke sosiale medier brukes «med sjel» er det ganske tydelig, og det er derfor viktig at jobben gjøres av dedikerte og dyktige mennesker. Ved å ikke være tilstrekkelig tilstedeværende på nett risikerer man å miste potensielle fremtidige inntekter.

 

Hva mener du om sosiale medier? Vil du legge til sjefen din på Facebook? Diskuter gjerne nedenfor

Advertisements