Hadde egentlig lovet at neste innlegg skulle handle om teknisk utvikling og konvergens, men jeg snublet over noe som ikke ville vente, så her er et lite ekstra-innlegg før tiden. I følge NLL har det biitt 35.000 flere studenter i Norge de siste 10 årene. Samfunnet blir «smartere», dersom man måler fra et akademisk synspunkt. Det gjennomsnittlige intelligensnivået øker også i samfunnet generelt, som det alltid har gjort. Et eksempel på dette er Flynn-effekten: IQ-tester er satt opp i en bell-kurve, hvor 100 alltid er på midten, og midten er alltid gjennomsnittet. I USA ser IQen hos befolkningen ut til å øke med 3 poeng for hvert tiår. Verdt å nevne er det selvfølgelig at samfunnet og teknologien det fører med seg stadig er i utvikling.

I tråd med dette skaffer flere og flere mennesker seg som nevnt høyere utdanning. Dette fører til inngangsbarrierene i næringslivet blir høyere. Som Ken Robinson fortalte i sin berømte TED Talk i 2006, er ikke en bachelorgrad lenger verdt det den en gang var. Tidligere fikk man jobb hvis man hadde høyere utdanning, og hvis man ikke fikk, så var det fordi man ikke ville ha en. Nå er det ikke lenger slik. Det er ikke ukjent at ferdig utdannede studenter som har tilegnet seg bachelor, rømmer hjem for å spille dataspill. Man trenger nå en mastergrad for de jobbene som tidligere trengte en bachelorgrad, og man trenger en doktorgrad for de stillingene som tidligere «bare» krevde en master.

 

Bridge-by-Paul-Bica-Flickr-Creative-Commons

 

Noe må gjøres med dette. For å ta et aktuelt eksempel, så har World of Warcraft tatt en «reset» ved sin nyeste utgivelse. For å forklare hva jeg mener med dette, så er det verdt å informere noe om hvordan det var tidligere. Man hadde haugevis med angrep og våpen og utstyr som ville gjort spillere nærmest udødelige om utviklingen hadde fortsatt i den retningen. Det var alt for krevende for mange potensielle abonnomenter  å sette seg inn i hvordan alt fungerte, og det ville ikke latt seg gjøre å ha en milliard «health points» og ta en halv million av disse med et usselt angrep. Det blir for mye. Noe måtte gjøres.

For å slippe til nye spillere har Blizzard gjort det mulig for de som kjøper den nyeste utbyggelsen av spillet å hoppe helt opp til det nivået som tidligere var høyest. Før var det 90, og nå er det 100. På denne måten trengte de ikke å jobbe seg helt opp fra level 1 til 90 for å kunne være med på moroa. «Health points» er også blitt satt ned, angrepene tar ikke lenger like mye liv, og det er mye færre av dem nå enn før, i tillegg til at spillet har blitt lettere for de nye. På denne måten klarte Blizzard å sette foten ned, og rydde av bordet for den kommende tiden. Man skal ikke se bort i fra at en ny spiller kan bli vel så god som de «gamle» som har vært der lenge. Hadde ikke denne ekspansjonen kommet til World of Warcraft, ville de muligens aldri hatt muligheten til å vise hvor gode de er. Kanskje noe kan hentes fra dette.

 

5659029011_9d77bc0838_o

 

Det er ikke alle som har hatt like klare mål fra starten av, og siktet seg inn på doktorgrad i økonomi. De kan likevel ha relevant erfaring, kanskje en bachelor bak seg, og lommene fulle av arbeidsmoral. Ved å sette ned de høye kravene til akademisk kunnskap, og finne alternative rekrutteringsmetoder kan bedrifter finne mange gode alternativer til fremtidige ledige stillinger. Noen jobber seg opp, og noen tar seg høyere utdanning. Men det burde finnes en mellomting, hvor flinke mennesker kan komme inn i stillinger de har kompetanse til å ha ansvar for. Grunnen til at det er slik i arbeidslivet er nok på grunn av frykten for feilansettelser av folk som ikke passer inn, ikke klarer å gjøre jobben, eller virker som de vil falle fra av andre grunner. Risikovurdering er en del av å drive en bedrift og bemanning. At man har en master- eller doktorgrad betyr ikke at man er god til å jobbe. Så hvorfor ikke sparke den lateste akademikeren på jobb, og ansette en overtent motivert arbeidshest med glimt i øyet?

Jeg sier ikke at vi skal selge doktorgrader ute på gaten og degradere verdien av dem, men det finnes lassevis av kompentente mennesker som kaster bort tiden sin, på grunn av at det ikke finnes rom for dem i arbeidsmarkedet. Vi må endre synet vårt på intelligens, og flere bedrifter må begynne å se verdien av andre enn de som har sittet halve livet på biblioteket med bøker opp til halsen. Fremtiden bør ikke dikteres av fortiden, men av nåtiden (og kanskje de årene du skaffet deg relevant kunnskap).

 

Hva mener du om utviklingen? Er den nødvendig? Er du enig eller uenig? Diskuter gjerne nedenfor.

Advertisements